mandag 18. mars 2013

Hvor er "hendene" vi trenger?

Til sommeren er jeg ferdigutdannet sykepleier, og med det følger det mye ansvar, faglighet og profesjonalitet. Det kan oppstå utfordringer når man plutselig får så mye ansvar, men høgskolen har hatt et bra utdanningsløp som har hatt fokus på mange viktige momenter; de har testet oss på det faglige planet, testet vår refleksjonsevne, samt vår evne til samarbeid, kommunikasjon og empati. Dette er viktige egenskaper å ha for en sykepleier. Jeg føler at jeg gradvis har fått mulighet til å ta mer ansvar proporsjonalt med kunnskap og evner. Derfor mener jeg at jeg etterhvert begynner å bli klar for å ta fatt på arbeidet som sykepleier, og er klar for og gleder meg til å komme inn blant kolleger og et fagmiljø. Det er jo dette jeg har valgt å holde på med, og her mine interesser ligger; å jobbe for å hjelpe mennesker som trenger det. Jobbe MED menneskene!

Jeg har likevel noen bekymringer for fremtiden pga det forutsette antallet av pleietrengende. Det blir stadig flere eldre og mange med ulike sykdommer, særlig livsstilsrelaterte. Da det ikke ser ut til at tallet som arbeider i helsesektoren er nok for å dekke behovene som vil komme, må jeg innrømme at jeg blir bekymret. Men hvorfor vil ikke flere jobbe innen sektoren? Man blir selvsagt ingen millionær av yrket, men jeg mener at det å velge et yrke som passer interessene ens er mye viktigere, særlig med tanke på at det er det yrket vi skal holde ut med i mange år (noe vi kun vil klare dersom det er "nok hender" til å jobbe der det trengs). Flere må begynne å jobbe innen sektoren for at vi bokstavelig talt skal ha et bra samfunn i fremtiden. Uten dette blir det mye unødvendig lidelse og usikkerhet! Er du usikker på hva du vil med fremtiden anbefaler jeg ihvertfall sykepleie. Et fantastisk og spennende yrke.

NÅ ER DET OGSÅ PÅ TIDE AT VI BLIR HØYERE VERDSATT I SAMFUNNET, FÅR FOKUS PÅ REKRUTTERING TIL YRKET OG AT DET BLIR EN PLAN FOR FREMTIDEN. HVORDAN SKAL ELLERS DEN NORSKE STAT KUNNE FORBLI EN VELFERDSSTAT MED FOKUS PÅ AT ALLE SOM TRENGER DET SKAL FÅ HJELP? UTEN FLERE "HENDER" OG ANSATTE I HELSESEKTOREN SER JEG IKKE HVORDAN DET FORTSATT KAN VÆRE ET VELFUNGERENDE SAMFUNN HER I FREMTIDEN... 

... GJØR NOE FØR DET ER FOR SENT!!! FREMTIDEN SKREMMER....

 

fredag 15. mars 2013

Hvorfor begynner en person som ikke liker blogger å blogge?

Alle har vi ting vi misliker. Dette på grunn av enten manglende interesse eller manglende kunnskap. Det var også tilfellet når det kom til meg og blogger. Jeg syntes at det var en arena der folk utleverte seg selv alt for mye og at en var veldig selvopptatt og overfladisk dersom en blogget.

Jeg merket etterhvert at jeg begynte å få fordommer mot enkelte på grunn av mine forutinntattheter, og som sykepleier var ikke dette en egenskap jeg ville at skulle prege meg. Vi har alle noen fordommer og negative egenskaper, men det er opp til oss selv hvor stor del av oss vi vil at det skal ta. Alle mennesker har jo sine egne verdier, ulike livserfaringer og interesser. Dette skulle vel ikke være det som avgjorde om jeg syntes at personer var gode mennesker eller ikke? Richard Burton hadde nok noe rett i sitatet: "Menneskets største fiende er mennesket."


Nå var det på tide å gjøre grep. Jeg tenkte på hva jeg selv kunne gjøre for å bli mer aksepterende. Et av stegene var å bli kjent med begrepet: blogg.... Hvordan skulle jeg gjøre dette? Jo, begynne å blogge selv. Jeg likte egentlig ikke tanken, men innså jo at jeg som folk flest både var litt overfladisk og selvopptatt til tider, så dette burde jo passe meg... Eller?

Jeg opprettet bloggen i desember og var klar til å begynne. Men det dukket fort opp problemer: hvordan skulle man blogge? Dette var jo slett ikke så enkelt som ved første øyekast, og jeg innså raskt at det kunne ta litt tid å bli kjent med bloggteknikken  Jeg brukte litt tid frem til midten av januar før jeg tok en pause pga mitt eventyr til Afrika. Da jeg kom igjen derfra hadde jeg fått litt innføring og fått prøvd meg litt sammen med jentene jeg reiste sammen med på vår egen blogg. NÅ var jeg klar til å starte.

Jeg skulle egentlig bare prøve ut hvordan blogging fungerte, men oppdaget raskt at dette var moro. Noe som var MITT prosjekt og som ingen andre enn jeg la meg borti. Dette har blitt mitt lille fristed i hverdagen, og nå etter bare kort tid har jeg blitt hekta....

...JEG hekta på blogg!?!


Jeg er ikke redd for hva folk mener om bloggen, for den er min. Og som William Hazlitt har uttalt: "Den får aldri venner som er redd for å få fiender." Jeg håper nemlig på at mine "fiender" leser bloggen og blir hektet, for mitt mål er å holde mine venner nærme og mine fiender nærmere! (Dette vil jo irritere vettet av dem....)

onsdag 13. mars 2013

Trening - en stor bøyg...


Jeg har som mange andre prøvd å slanke meg flere ganger, med varierende resultater. Vekta har gått ned, men hoppet opp igjen med en gang kuren var over. Dette fikk meg til å innse at stresset rundt slankekurer ikke var noe for meg. Nå er fokuset på variert mat, mindre sukker og grove alternativer. Dette fungerer mye bedre og gir så mye glede rundt det å lage mat.

For å kunne oppnå den vektnedgangen jeg ønsker, tror jeg nok at aktivitet er et mye bedre alternativ. Noe jeg absolutt kan bli bedre på. Jeg har begynt å fokusere på det å gå trapper istedenfor å ta heisen og det å komme meg ut sammen med gutten vår. Ha det moro, leke og være i aktivitet. Det er ihvertfall en start.

Trening har i de senere år ikke vært noe som har tiltalt meg særlig. Jeg har prøvd flere ulike treningsformer, og synes det er morsomt i starten, men etter en måneds tid dabber det fort av. Jeg synes rett å slett at det blir for kjedelig og noe som tar altfor mye tid. Jeg innser at jeg har et forbedringspotensiale på dette området. Videre er planen er å starte på igjen med litt dansing, hjemmetrening og saltrening - og holde ut lengre enn en måned. Kanskje får jeg også til å trene sammen med noen? Det vil nok øke motivasjonen min. Det får være et mål i første omgang. Klarer jeg to dager i uka og får inn en god rutine på treninga, tror jeg at jeg kan klare det uten å bli lei. Ambisjonene må jo ikke være for høye i starten. Trening skal jo gi energi være gøy og avhengighetsskapende. Jeg håper bare på å kjenne den følelsen en gang.

tirsdag 12. mars 2013

Ukesmeny - middager

Har middagene blitt litt ensformige og uten inspirasjon? Det oppdager ihvertfall jeg fra tid til annen. Ikke er jeg særlig flink til å velge "supersunne" alternativer heller, men har funnet ut at fokuset bør ligge på å få i seg variert mat, gjerne med mine egne vrier for å unngå de samme kjedelige oppskriftene uke etter uke; fisk, kjøtt, kylling og grønnsaker er viktige momenter i en ukesmeny. Jeg mener at en kan komme langt med dette i bakhodet.

Det er jo ikke slik at man som småbarnsmor og student har all verdens med tid heller, så noen kjappe løsninger er lov av og til. De dagene jeg ellers ønsker meg god og hjemmelaget mat, prøver jeg å enten dra til mine foreldre/svigermor for å spise, lage til middager til flere og invitere på middagsbesøk i helgene eller forberede det som behøves kvelden i forveien. Man rekker det man vil, og prioriteringene må gjøres rett. Jeg mener at det å sørge for at barna lærer seg til å spise variert, normal mat og får gleden av måltid, samt det å stå på kjøkkenet for å hjelpe til, er en viktig del av det å være foreldre! Vi har et ansvar for våre barn.

Min kjære innførte også noe smart til kvelden mens jeg var i Etiopia: smoothie. Dette er noe gutten min ikke lar meg glemme når kvelden nærmer seg. Det har blitt et av dagens høydepunkt, og noe som smaker skikkelig godt sammen med barneTV. Og hva er vel bedre enn hjemmelaget smoothie? Her er det bare å bruke fantasien: frukt, juice, bær som er frossen, restene etter havregrynsgrøt, biola, yoghurt. Mix og velg det du selv vil ha. Nydelig godt og mettende til kvelden.


Og nå over til min ukesmeny:

Mandag 11/3:
Risengrynsgrøt med rosiner

Tirsdag 12/3:
Invitert i 2-års dag

Onsdag 13/3:
Hjemmelaget fiskegrateng

Torsdag 14/3:
Indisk tikka masala med kyllingfilet, ris og salat

Fredag 15/3:
Taco m/ fullkornstortilla

Lørdag 16/3:
Invitert på middagsbesøk med mine foreldre

Søndag 17/3:
Kokt laks med holandaisesaus, potet gulrot og agurksalat.

Kommode, seng og krokodille

Da jeg var i Etiopia, stelte min kjære hus og tok seg av vår sønn og alle daglige plikter. Han gjorde en kjempejobb, samtidig som at jeg fikk inntrykket av at guttene koste seg stort i et kvinnefritt hus. I tillegg til alt det hverdagslige begynte også min kjære på noen av de prosjektene vi har snakket om lenge; han handlet inn maling i flere ulike farger og begynte å male kommoden som jeg hadde da jeg var lita og senga som gutten vår arvet etter han. Da vi var små var det lakkede og trehvite (tregule) møbler som gjaldt. Dette er ikke helt etter vår smak den dag i dag, motene har jo forandret seg litt. Kommoden ble malt hvit med ulike farger på skuffene, og de ødelagte knottene ble byttet ut i svarte og buede håndtak. Den ble råfin og leken. Akkurat slik det skal være på et barnerom.



Min kjære fikk som sagt også begynt på senga til gutten vår. Til nå er skuffa under malt i en sterk blå farge, mens planen er å male resten av senga hvit. Før jul (da gutten vår "arvet" senga etter faren sin) måtte vi også skaffe en sengehest. Vi kom ikke over noen vi likte, og bestemte oss derfor for å lage vår egen. Vi gikk i anskaffelse av hobbyplank, pussepapir og grønnmaling, og tegnet opp et mønster på bakepapir selv før vi overførte det til hobbyplanken. Deretter skjærte min kjære ut krokodille-sengehesten etter mønsteret vi hadde laget selv, pusset ned og malte grønn. Så langt har vi kommet til nå, og noen detaljer står fortsatt igjen på den. Noe er uansett sikkert. Den er noe som alltid vil være spesiell for oss; godt samarbeid førte til resultatet.





Planene på barnerommet videre er å male veggene i en lyseblå og diskret farge, male ferdig detaljene på krokodille-sengehesten, i tillegg til å henge opp bilder, hyller og plakater. Selv om det ikke er så stort, er det stort nok til å få det koselig og til at gutten vår koser seg der. Det holder for oss.

mandag 11. mars 2013

En oppdatering fra hjemmet


Nå er det en stund siden jeg laget denne bloggen, men har dessverre ikke hatt tid til å oppdatere den før nå. Grunnen er at jeg har vært på reise til Etiopia sammen med fem andre studenter fra klassen min og to helsesøsterstudenter fra Bergen. Det har vært fire uker med fokus på folkehelsearbeid, forebyggende arbeid og helseopplysning. Alt i alt en utrolig lærerik periode med mange verdier som ble testet ut. Hva er egentlig viktig?

Jeg vil ikke gå videre inn på de fine praksisukene jeg hadde her på bloggen, men anbefaler de som er interessert å lese litt på to ulike blogger om turen:


Jeg håper ellers på å klare å oppdatere med jevne mellomrom her på bloggen, noe jeg helt sikkert må øve meg på, da blogging ikke er noe jeg er særlig vant til. Men vær tålmodig: øvelse gjør jo mester.



lørdag 29. desember 2012

Velkommen til min blogg!


Jeg heter Karoline, og er ei jente fra Molde. Jeg er 23 år og studerer sykepleie (til sommeren er jeg ferdigutdannet). Jeg bor sammen med min sønn på 3 år og min forlovede. Min kjære er sjømann og det er derfor jeg som styrer hus og hjem annenhver måned alene med min sønn. I oktober kjøpte vi vår første selveide bolig; en halvpart av tomannsbolig. Dette er en helt ny bolig som stod ferdig oppført i 2012.

Dette er min første blogg, og jeg har planer om å skrive litt om vår bolig, interiør, planer og drømmer videre her hjemme. I tillegg blir det nok noe om meg og mine mål fremover.

Huset vårt er helt hvitt og "sterilt" per dags dato, og i første omgang blir det gardiner, pynt og bilder som blir fokuset. Foreløpig bor vi med våre "hybelmøbler" fra ikea, men når jeg kommer i arbeid til sommeren blir også disse etterhvert byttet ut.

Jeg er ikke helt sikker på hvilken stil jeg liker og blir å fokusere på, men har jo sansen for landstil, romantisk stil og herskapelig stil, med noe innslag av rustikk.

Det er bare å følge med.